Forkledalstindan

Topp 2 ca. 882 moh

Tilbake
Høyde: Topp 2 - ca. 882 moh  /  Topp 1 - 902 moh.
Fra: Ingelsfjordeidet
Kartblad med rute: KR-09
Kartblad uten rute: K-09
Vanskegrad: ****  Strabasiøs tur
Turens lengde: Ca 8 km.  6 timer.

 

  Skal være ærlig å fortelle at ruta til andretoppen er noe tung å gå.  Her er også noe luftig siste biten opp mot toppen.  I tillegg er det mye bregner i et belte på rundt 200 høydemeter, fra 100 til 300 moh.  Dersom du har tenkt deg ut på denne turen bør du i alle fall gå den ganske tidlig på året - FØR bregnene har fått vokst seg store.

Det er ikke mulig å gå fra topp 2 til topp 1 som er Forkledalstind 902.  Det er for bratt opp mot topp 902.
P Parkér ved en stor parkeringsplass på nordsida av E10 ved Litlvatnet 13 moh. på Ingelsfjordeidet.
A Fra P-plassen går det tydelig sti NØ-over.  Elva krysses mellom Litlvatnet og Storvatnet.  Pass på! Stien blir noe utydelig like etter elvepassering fordi den deler seg.  Men du skal OPPOVER - på høyresida av bekken - til skaret like vest for høyde 193.

Når jeg gikk her sommeren 2011 var det kommet en tydelig sti her - sannsynligvis lagd av personer som har gått den "nye ruta" mot Møysalen.
   
  Følg skaret opp til høyeste punkt i dette, vest for høyde 193 moh.  Fortsett nedover, øst for det første Forkledalsvatn.  Her kommer du forresten til ei flott "demning" som du passerer, en morenerygg fra istida.  Et spesiell ting dukker opp når du nå er kommet opp i Forkledalen - Møysalen fra en helt ny vinkel.

Etter du har passert denne ryggen og passert bekken fra vatnet, ser du at stien mot Møysalen går til venstre for en høyde.  Du skal gå rett over høyden, og følge denne retninga ned til Tverrelva.  Se Forkledalen med inntegna rute og Forkledalen uten rute.

Pass på å gå over elva ganske tidlig.  Lengre oppe er den ganske bred og går sprer seg utover i et vanskelig kratt-terreng.  (Du ser faktisk ikke at elva er så bred før du er der.)  Ikke ta høyde med en gang, det er ikke så lurt.  Her er vanvittig mye bregner, og vanskelig å gå.  Her er også en del små flog som ikke er så godt synlig nedenfra.  Ikke verre enn at de fint går an å passere, men det blir noen omveier (som du forstår... jeg gikk der...).

Et bedre alternativ er å gå rett nordover langs elva og så opp i skaret/søkket som kommer opp nord for høyde 462.  Også her er det mye bregner, men litt lettere å gå (kom ned denne veien).

Nesten oppe på sletta nord for høyde 462 finnes en vanvittig svær stein.  Den er nok fra istidens dager. Vel verdt et syn.  Fin utsikt mot Lakselvfjellet og Durmålstindan.

Fra sletta og oppover er det svært lett å gå, og heldigvis for det.  Hold litt til høyre for den høyeste delen av ryggen oppover - helt til du kommer opp til den toppen du ser like før siste eggen mot hovedtoppen.  Denne toppen du ser skal du altså opp på...

Fra denne toppen har du fin utsikt mot siste eggen opp mot hovedtoppen.  Herfra kan det se OK ut å komme seg opp på eggen fortest mulig, og så følge denne mot toppen.  Men den gang ei...  Jeg prøvde, og fant ut at der finnes ei kløft  du ikke ser før du er der.  Dette resulterte at jeg måtte gå ned igjen.

Du må gå bortover i overkant av ura nedenfor eggen.  Dette gjør du til du kommer bort til ei renne med smågrus og sand.  Her må du opp i grusen, helt til topps på eggen.  Og det er et faktum at å gå opp i denne grusen er svært tungt.  Den gir mye etter.  Men... desto morsommere ned..!!!

Vel oppe på eggen er det noe luftig.  Eggen kan følges nesten helt til topps.  Like før toppen må du ned til venstre av ryggen igjen og på nytt over i løs grus - denne gangen noe grovere enn den forrige,  og også litt brattere.  Her må du være nøye med å plassere føttene.

Vel oppe av grusrenna er en kort, fast rygg siste biten mot toppen.  Også her noe smalt og luftig.
   
Samme vei ned.
 
  Ingen tvil om at når jeg var kommet opp siste grusrenna var det godt å stå på fast grunn igjen oppe på den siste lille eggen før toppen.  Skuffelsen var imidlertid stor da jeg kom opp fra den siste grusrenna.  Jeg oppdaga da at høydeforskjellen ned til laveste punkt på ryggen mellom 1.- og 2.-toppen var bortimot 100 meter, og det var rimelig bratt ved begge topper.

Jeg hadde planer om å gå fra 1.-toppen og videre til Forselvtind.  Jeg så jo at det var bratt mellom toppene, og da jeg ikke visste hvor bratt det var på nordsida av 1.-toppen, så skrinla jeg videre gange fullstendig siden jeg var såpass sliten.  Ikke visste jeg hvordan det var å komme seg ned fra Forselvtinden mot vatn 354 heller.  Og jeg orka ikke tanken på å gå hele turen tilbake opp og ned og opp og ned og...masse bregner...

Siden jeg sommeren 2011 har vært på 1.-toppen til Forkledalstindan (902), kan jeg si at det ikke er mulig å komme seg opp til denne toppen fra 2.-toppen.  Det er rett og slett for bratt.
 
Bilde MOT Forkledalstindan fra:  Hesttind - Hesttind - Trevatnan i Vestbygd - Møysalen -  Memuruskaret - Trevatnan ved Bukketind
   
  Bilde FRA Forkledalstindan mot:  Forkledalstind 902 og Forselvtind - Møysalen - Forkledalen, Sebortind - Bjørndalstindan - Reinspælen, Snytidnan, Løbergdalstindan, Nonstind - Nonstind, Vestbotntind, Vestpolltind - Vestpolltind og Botntindan - Botntindan og Hesttind - Mot Gullesfjorden - Vestbygdfjell - Møysalen - Møysalen og Memuruskaret - Durmålstindan - Sebortind, Høgfjellet og Durmålstindan - Ledig - Ledig - Ledig
   
  Bilde FRA Forkledalen mot:  Møysalen - Ledig - Ledig - Ledig - Ledig - Ledig - Ledig - Ledig - Ledig - Ledig - Ledig - Ledig
   
  Konklusjon.
En tung tur.  Utsikten var god, selvfølgelig også pga. at her får man god oversikt siden det var smalt på eggene og på toppen.  Men jeg vet ikke helt om utsikten her var verdt alt strevet...  Men kanskje var det skuffelsen av å ikke nå Forselvtinden som gjorde alt så tungt...