Ben Nevis - Skottland | |
Det var en stor opplevelse
å komme opp på Storbritannias høyeste fjell 1344 moh, og dette var min
fjerde "landstopp". |
![]() Den steinlagte stien |
For å unngå slitasje på naturen har skottene steinlagt stien oppover. Der var faktisk trappetrinn nesten hele veien opp. Bare på de områdene der stien var noenlunde flat var det ikke trapp, men her var det til gjengjeld en opparbeidet, gruset gangsti.Omtrent halvveis oppe var det et ganske langt slett område hvor stien gikk i en slag høyre bue. Like før dette var det to skarpe S-svinger, og her var det satt opp skilt som tydelig sa ifra om at man ikke skulle ta snarvei rett opp, men holde seg til den opparbeidede stien - noe uvant for en nordlending som er vant til å gå akkurat der han selv vil. |
![]() Oppe på sletta - like over S-svingene |
Når så stigninga begynte igjen møtte vi på "veiarbeid". Her jobbet 4 stykker med hakke, spett, spade og... en liten gravemaskin. De grusla og steinla stien. Steinen ble pakket i store hvite sekker, omtrent som store kraftfórsekker før den ble fraktet bort til stien, med helikopter formoder jeg. Et stykke fra stien sto mange sekker rundt omkring som de fylte med stein. Nede fra Glen Nevis lurte vi fælt på hva disse hvite prikkene oppe i fjellsida var. Vi trodde først disse sekkene var rein som gikk oppe i fjellet, men da reinflokken hadde svært liten bevegelse måtte jeg frem med telelinsa for å se hva det merkelige var. |
![]() Fra sletta mot "veiarbeids-området"... |
Da vi begynte å nærme oss toppen fikk vi virkelig vite hvor kjapt
et væromslag kan være. Fra å gå i shorts og t-skjorte måtte vi legge
om til mer vinterlige klesplagg med bukse, genser, jakke, hansker og lue.
Temperaturen sank og vinden økte på. På toppen var det direkte surt.
Turen opp gikk på 2,5 timer inkludert 15 min. pause, og da gikk jeg ikke
spesielt fort. Utsikten var fantastisk. Her så man store deler av Skottland. Landskapet her oppe ligner veldig på det norske, med unntak av at her er lite skog. En ting som er typisk her er at det går stier langs alle egger og på alle |
![]() Nærbilde av "reinene". |
høydedrag, og siden disse ofte er
steinlagt, er de godt synlige. På toppen finnes det også rester etter
en gammel restaurant. Brukte akkurat halve tiden ned, selv om vi gikk "motstrøms" og kom i prat med enkelte som lurte på hvor langt det var igjen. Telte rundt 220 stykker på vei opp på den gode timen vi brukte ned. Forteller litt om hvor mange som kommer hit. Og en ting er sikkert - ikke alle var vante fjellvandrere ! Når jeg så folk på tur opp i shorts og t-skjorte uten noen form for oppakning, da kunne man lure. Ingen mat, ingen drikke og sist, men ikke minst: uten ekstra klær. Ja, man kan lure. Kom selvfølgelig i prat |
![]() Ikke så langt fra toppen - utsikt mot "sletta". |
med noen av disse, og de ble jammen noe overrasket når
jeg fortalte hvordan været var på toppen... Vel nede i Glen Nevis igjen var det en utrolig god følelse å vite at jeg hadde vært på toppen av dette kjente fjellet. Faktisk en følelse jeg ikke har hatt etter noen andre topper. Det var egentlig litt merkelig. Så for de som kunne tenke seg denne turen - den anbefales. Men ta med deg andre fjellområder også når du først er i Storbritannia. Like sør for Fort William ligger Glencoe. Her finnes det også flotte fjellområder. For |
![]() Fra toppen |
ikke å snakke om i Lake district. Her er
stikkordet f.eks. Buttermere. Et tips for å se disse områdene: Åpne Google Earth. Søk på de nevnte navnene - da "reiser" du dit. Og ser du tegnet for seng kan du klikke på denne og dermed kan du få opp fyldig informasjon om overnattingsmuligheter. (Har du ikke Google Earth på din datamaskin kan du bare skrive Google Earth i adressefeltet, så får du opp muligheter for å laste den ned. (Husk å søke på Ben Nevis - da ser du tydelig stien opp til toppen...) |
![]() Been there - done that |
Du finner mere info om Ben Nevis under "Rutebeskrivelser - Andre ruter utenfor Norge". |
![]() Flatt opp mot toppen. Her fra turen ned. |
Tilbake til Startsida | |